torsdag 11. desember 2014

Vurdering, sett fra skolebiblioteket

I naturfagsprosjektet er bibliotekarene med og gir tilbakemeldinger. Det er ikke så vanlig, og vi synes det er både viktig og vanskelig.
Vi kaller det underveisvurdering og sluttvurdering, men det er antageligvis helt feil begreper, slikt kan man lett gå vill i. Nå som jeg er student skal jeg korrigere de pedagogiske begrepene, men først må jeg lære dem.

Underveisvurderingen er morsom å jobbe med.
Det dreier seg både om de samtalene vi har i gruppene mens elevene jobber med problemstilling og kildene sine, og de tipsene vi gir som kommentar på wikiartikkelen.

Elevene liker å få disse underveisvurderingene.
"Det var greit å få tilbakemeldinger fra deg slik at vi kunne forbedre det vi hadde gjort, siden man blir mer villig til å forbedre det om man får vurdering etterpå. Om det bare hadde blitt til at du hadde kommentert hva vi burde gjort bedre, uten å gi oss sjanse til å forbedre oss, så hadde vi mest sannsynlig ikke gjort så stor innsats på slutten" skriver en elev som tilbakemelding.

Elevene får også tilbakemeldinger fra medelevene, og de får godte tips til hvordan de kan forbedre sin egen ved å lese de andre artiklene på wikien.

Det er viktig for elevene å få vurdering til slutt.
Jeg sitter nå og skal sluttvurdere artiklene til en klassen, og det er ikke sååå morsomt. Det er viktig både for min del og elevenes å få gjort det raskt, men det har ingen betydning inn i prosessen, så det oppleves ikke som viktig. Til dette er wikien et fint verktøy, det er lett å se endringene  som er gjort i wikien etter at de fikk tilbakemeldingene.
Det er også hjelp å hente i underveisvurderingen, og i vurderingskriteriene:

De kunne jeg også tenke meg å jobbe mer med, både for at de skal være gode som veivisere for elevene i arbeidet (stilas?) og for at vi skal kunne gi en rettferdig sluttkarakter.


tirsdag 25. november 2014

Hva er for mye og hva er for lite i en intro om kildekritikk

I Naturfagprosjektet har vi på biblioteket et lite introkurs om hvordan elevene skal jobbe med kilder. Dette er under stadig utvikling. For det er veldig vanskelig å vite hvordan vi skal få gitt riktig informasjon ut til alle de 27 - 30 elevene som sitter foran oss, og hvordan vi skal motivere dem for det arbeidet som de skal i gang med.

Første møte pleier å være som følger:
Vi har wikien opp på prosjektor når elevene kommer.
Jeg snakker litt om dette med helseinformasjon (hvis temaet er Helse og Ernæring) det er få ting som endrer seg så mye, og Dagbladet og VG har ukentlig svære oppslag om nye ting vi kan dø av. For å overleve må vi kunne navigere i dette.
I år har vi fått en gavepakke fra NRK: Folkeopplysningen, så vi viser en snutt fra serien:


Etter dette snakker vi litt om hvor lett det er å bli lurt!
Hvordan kan vi unngå dette?

Kildekritikk kan hjelpe oss et stykke på vei:
Vi bruker denne siden på alle wikiene :
https://drammenvgs-skolebiblioteket.wikispaces.com/Kildekritikk
Og her presenterer vi TONE (http://www.ntnu.no/viko/)
Troverdig er et ullent begrep - elevene finner stort sett bare troverdige kilder.
Dette skal jeg komme tilbake til i et senere blogginnlegg.

For å involvere elevene deler vi ut en artikkel om Farlige snusmyter

(http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Farlige-snusmyter-6782122.html)
De leser denne artikkelen, og fyller ut det geniale skjemaet som Leif Harbo har lært oss:
(i boka Norsklæreren 2.0)


Forfatter / Publiseringsdato /Tittel / Utgiver / Nettadresse / LesedatoSammendrag av hovedsynspunkteneEgen vurdering av kilden
Troverdighet, Objektiv, Nøyaktig og Egnethet
Lars-Erik Rutqvist, 12.3.2012
Farlige snusmyter



Elevene jobber individuelt med dette, og når det begynner å bli uro (5-7 min.) fyller vi ut skjemaet i fellesskap.
Første kolonne er som regel grei. Vi snakker om hvorfor alt dette må med.
Kolonne 2 handler hva Rutqvist mener? Det kommer som regel mange forslag til dette. Og i 3. kolonne starter vi på vurderingen.
Hvem er Rutqvist? En kreftspesialist og vitenskapelig rådgiver,altså en fagperson. Hvor jobber han, noen av guttene vet hva Swidish Match er, og hva gjør det med vår vurdering av artikkelen at han jobber for en av verdens største produsenter av snus? Her kan vi få mange fine refleksjoner.

Dette er det elevene skal gjøre med alle sine kilder i denne oppgaven, sjekk hvem som er forfatter, hvem som eier siden osv. TONE

De skal også vise hvilke kilder de har brukt hvor i teksten, viser en wikipediaartikkel og forklarer dette.

Dette tar ca 20 min. og det er mer enn nok. Vi samler elvene i starten av hver økt og repeterer litt, og forklarer dem hvilke bilder de kan bruke, samskriving, publisering på wiki, og ikke minst hvilke vurderingskriterier som gjelder.

Det er mye vi tar gruppevis, elevene trenger samtaler og forklaringer når de lurer på noe, og ikke så mye i forkant.





tirsdag 4. november 2014

Student ved UiS

Skolebibliotekets rolle for elevenes læringsarbeid er navnet på studiet som starter på torsdag.
Det er Nyweb som skal lede oss igjennom, og det skal bli herlig å legge fagstoff og refleksjon på praksisen min.
Det er mye av det vi driver med på Drammen VGS som kan bli utgangspunkt for en prosjektoppgave, håper vi får høre mer om det på torsdag.
Jeg er så heldig at vi står midt oppe i naturfagprosjektet, og det blir jeg bare mer og mer glad i! Og der er det mye vi kan forske videre på!

tirsdag 29. oktober 2013

Nettverk og samarbeid, sett fra skolebiblioteket

Hvordan er samarbeid og nettverk sett fra mitt ståsted, som skolebibliotekar ved Drammen VGS
Hva vil vi med skolebiblioteket?
Drammen VGS
Noen eksempler på samarbeidsprosjekter: 


Dette er notatene til et foredrag som jeg holdt i Kristiansand.
Nettverk og samarbeid er et spennende tema, og jeg fikk ikke med alle gullkornene på foredraget, så derfor fortsetter jeg refleksjonen her på bloggen.
Den har ikke vært brukt på lenge, og det er en god anledning til å børste litt støv.


Hva skjer i skolen, hva slags utvikling skjer og hva må vi være med på for å få gjort jobben vår?
Drammen VGS:
1400 elever, 200 ansatte
18 paralleller, mest stud.spes, men noe service og samferdsel, formgiving og toppidrett.

Hvorfor etablere nettverk? 
Hvorfor bruke tid på å dele, lese andres blogger, rapporter, følge med på twitter, facebook og alle de kanalene som finnes?
Det er alltid for å bli bedre, for å gjøre en bedre jobb. Vi på Drammen deler for at andre kanskje kan bruke våre ideer, men den absolutt største gevinsten får vi selv, fordi vi reflektere over egen praksis, og klargjør for oss selv hva vi driver med.
I skolen snakker vi om Personlig Lærende Nettverk, det er de kontaktene du knytter til deg, fysiske og digitale, og det er en formidabel ressurs å ha mange å spørre.
Det er få arenaer som er så varme som deler av dette PLN-et som jeg har. Det er lov å skryte av seg selv og andre, det er lov å gi ros. Facebook har blitt en mer faglig arena, og utdanningssjefen i Buskerud, Atterås går foran med et godt eksempel og liker mye av det vi driver med på skoler og bibliotek i fylket hans. Det er sjelden at en får så direkte tilbakemeldinger IRL. 
Så kan en selvsagt si at det er en kultur som dyrker det vellykkede, at det er enkelt, og lite verdt med et liker på facebook, og en retwitring på twitter, men etter å hørt og lest Kathrine Aspaas, så sier jeg meg enig med henne. Vi skal være rause, og det gjør oss selv godt. 
Sjiraff-fatet på bildet lagde jeg etter at jeg hadde lest boken hennes, jeg likte godt det hun fortalte om Senter for ikkevoldelig kommunikasjon. De operere med to arketyper for kommunikasjon:
Sjiraffen: stikker fram halsen, bruker sitt store hjerte, uttrykker empati, uten å kritisere eller bedømme.
Ulven, eller sjakalen: er sånn vi vanligvis er, kritiske, skeptiske og dømmende.
Fatet ramlet i gulvet, og det er også i tråd med Kathrine Aspaas budskap, vi må våge å hive oss utpå, og det vil ende med knall og fall. Så nå har fatet to viktige budskap!

På Drammen VGS skolebibliotek jobber Randi Helgerud, Mari Hopland og jeg. Vi har mange prosjekter på gang, og vi deler på alle jobbene. Vi har ikke spesialisert oss, at den ene tar alt om litteratur og den andre tar alt om informasjonkompetanse, og så kunne jeg være sjef??
Det er 18 paralleller, og når vi har boksjokk, naturfagprosjekteteller lignende så må vi kunne bytte på.
Vi bruker mye google docs, og skriver sammen. Dermed deler vi på planlegging, sparer arbeid, men selve møtet med elevene må vi selvsagt forberede oss til hver enkelt.
Vi bruker Its learning som læringsplatform. Der har vi fagstoffet for elevene og lærerne, kurs i sitering, kildelister, hvordan bruke a-tekst osv. Det er hovedsiden vår, men den er lukket, for omverden. Vi har de andre skolebibliotekarene i Buskerud inne som lærere i vårt fag, så kan de stjele fra oss, og vi er medlemmer i deres.
Ellers bruker vi Facebook for arrangementer, tips og fortløpende meldinger, mest for å skape blest om elvene, skolen og biblioteket.
Vi har en wiki hvor vi dokumenterer det vi driver med av prosjekter. Denne er for bibliotekarer og lærere rundt omkring som er nysgjerrige på hva vi gjør. Der er det bare å hente tips.
Vi blogger på Buskerud leser.
twitter er vi oss selv, men er ivrige pådrivere for skolebibliotek
Ledelsen på skolen heier på oss. Og lærerne er med på prosjekter så lenge de er fundert på læreplanene og faglige kompetansemål.
Vi har godt samarbeid, både sånt som er planlagt og nedfelt i skolen planer, og sporadiske samarbeid.
Mat for hjernen
Biblioteket som møteplass.
En lærer og en klasse planlegger dette, de bestemmer temaene utifra faget, og de inviterer foredragsholdere. Klassen holder innledningen, og de er kjempeflinke. Dette er læring på høyt nivå, mange ganger kommer det over hundre tilhørere, og de leder debatten.
Vi har hatt spennende tema som surrogat, homofil og muslim, kriminalitet ++
Dette er et eksempel på opplegg vi har stjålet fra andre, Åsne Hestnes på Dønski VGS har et flott opplegg som hun kaller Biblioteket på en torsdag, og Ingrid Svennevig Hagen på Sandvika VGS hadde noe hun kalte Bråk i biblioteket.
Boksjokk
Alle vg1 klassene kommer til biblioteket, dette organiseres av seksjonsleder for norskseksjonen. Vi bruker 20 – 30 min. pr klasse. Vi formidler noen bøker vi har likt, og som vi tror 15-16 åringer vil like, deretter snakker vi om hva en god bok er. Elevene skriver på post-it lapper, og disse henges opp på biblioteket.
Vi har 400 slike gullkorn hvert år! Vi går igjennom dem for å fange opp tips til bokinnkjøp, vi fotograferer og deler på flickr, facebook ++
Informasjonkompetanse
Skolebibliotekarene i Buskerud ble invitert inn i et fagforum for pedagogisk bruk av IKT. Der ble Birgithe Schuman-Olsen og jeg invitert til å holde et foredrag om Informasjonkompetanse. Over 100 lærere og IKT-folk. Vi jobbet mye, og definerte særlig sammenhengen mellom informasjonkompetanse og digital kompetanse. Sener ble vi spurt om å lage 4 kurs som skulle ligge på Its og skulle være for alle elever og lærere i fylket. Vi jobbet mye, og brukte et forferdelig verktøy i Its, men det ble ikke så verst resultat.
Disse kursene ble etterspurt også utenfor fylket, og da måtte vi lære oss å dele på andre arenaer, og det ble starten på delingsgaloppen min!


Den som spurte oss om å holde foredrag, og lage kurs var Kirsti Slettevoll. Hun jobbet i Utdanningsavdelingen i Buskerud Fylkeskommune, og hun er et geni i det å skape nettverk.
Hun lyste ut midler til prosjekter med pedagogisk bruk av IKT, og vi fikk med oss lærere og meldte oss på. Her er det mye å lære!
Et prosjekt gikk på kildefokus i Politikk og menneskerettigheter, samarbeid mellom 2 skoler, et annet om å få integrert informasjon i elevenes læringsarbeid.
Kirsti krevde at vi delte både digitalt, på blogger og i sosiale medier, og fysisk på samlinger hvor vi la fram det vi jobbet med.

Dette gav igjen ringvirkningene, refleksjon, deling, nye innspill = bedre produkt + en herlig prosess!
På skolen har vi hatt kurs i sosiale medier og andre IKT verktøy. Det er viktig at biblioteket er en spydspiss på dette området. Dette er utfordrende, nesten umulig, for det skjer så mye, men da er det viktig å ha et nettverk som er med og peker på det som er spennende.


Fylkesbiblioteket i Buskerud, ved Trond Minken og Petter von Krogh kartla om «Lukter det framtid, skolebibliotek». De reiste rundt til alle skolene og intervjuet rektor og skolebibliotekar. På forhånd hadde vi i Au (arbeidsutvalget for Fagforum for skolebibliotekarene) vært med på å utforme spørsmålene. Det ble spennende samtaler på de forskjellige skolene, og mye fokus på utvikling av skolebiblioteket. Vi var også invitert på et rektormøte og la fram funnene fra undersøkelsen.

Ellers er Jannicke Røgler vår kontaktperson, og hun har deltatt på et Comeniusprosjekt. Det var 4 skoler med på dette + fylkebiblioteket, et av fokusene var på skolebiblioteket i det 21. århundre.

Fagforum for skolebibliotekarene er et nettverk som er verdifullt. Vi møtes noen ganger i året, og vi kurser hverandre, eller får inn andre som kan lære oss noe. For å være aktive på nettet må vi by mer på oss selv enn vi er vant til, og dette har vi brukt noen arbeidsøkter på. F.eks. hadde vi en foto-session i Drammen Museums vakre hage.
Vi må ut av komfortsonen, lære ved å prøve det ut.

Vi må også legge vekk ideen om perfeksjon, vi må dele mens vi er i prosessen.

Vi må også klare å hele tiden takle endringe, oppdateringer, at systemer forsvinner og nye kommer til. Dette blir en læringskultur som vi må beherske. Også her er det nødvendig å støtte seg til nettverket, hjelp, snart forsvinner google reader, - hva kan jeg bruke da?

Vi har en felles blogg i Buskerud, dette medfører at vi ikke får den personlig stemmen og en kontakt mellom leserne og en enkelt forfatter. Ingrid Svennevig Hagen på Sandvika VGS er et eksempel på en som har lykkes med en slik personlig blogg, Leselyst. Men hos oss er det mange stemmer, det er ikke sikkert at leserne opplever det, og heller ikke sikkert at de synes det gjør noe.
Vi skriver den for vår egen del! Vi øver oss på å være raske og muntlige, å senke kravene til oss selv. Vi er formidlere, ikke litteraturkritikere. Ikke sånn å forstå at vi ikke setter høye krav til vår formidling, men vi trenger en arene å øve oss i å være synlige på nettet på.
Veldig praktisk å ha bloggen å ty til, når en lærer kommer ned og vil ha en nynorsk-bokprat i morgen. Da kan det være fint å søke på bloggen, og friske opp de bøkene en har lest og blogget om der. Det hjelper!

Inspirasjonskilder:
Mange er med i det store arbeidet det er å reflektere over hvordan vi best skal lære elevene å være kritiske til kilder.
Ross Todd/ Louise Limberg / Carol Kulthau er internasjonale størrelser.
Tove Pemmer Sætre / Elisabeth Rafste / Trude Hoel er nasjonale bidragsytere.
I tillegg finnes det mengder med blogger, masteroppgaver, her er det arbeidsomt å holde seg oppdatert, men veldig viktig å henge med. Det er nyttig å holde foredrag, og jobbe med planer for å hele tiden tenke nytt på dette feltet.


onsdag 6. april 2011

Hvor skal skolbiblioteket finnes, sånn digitalt?

Vi hadde koselig besøk fra tre videregående skoler i Sogn og Fjordane, og i samtales løp kom vi inn på hvor det er viktigst at vi finnes digitalt. Dette er det helt sikkert mange svar på, og LMS har den triste bieffekten at det er lukket for alle andre.
Men vi har valgt at det er der vi er.

Det er ikke så voldsomt fansy, men når vi har snakket med en klasse kan de gå dit, og der finner de hjelp til arbeid med kilder, lenkeskya vår, mulighet for å søke i Atekst og i bibliotekskatalogen.
Før jul og påske samarbeider en gjeng bibliotekarer om å lage quiz, og dette trekker elevene til faget.

Vi lager også wiki for å presentere hvordan vi jobber. http://drammenvgs-skolebiblioteket.wikispaces.com/
Og vi blogger sporadisk http://drammenvgs.wordpress.com/

Boktips formidler vi på http://bfkleser.blogspot.com/

Vi har altså ikke side på Facebook, konto på twitter, videoer på youtube, derimot har vi noen bilder har vi på flickr.

Alt dette kan helt sikkert endres, men akkurat nå, synes vi dette er det lureste.

søndag 27. mars 2011

Kildekritikk i naturfag

Vi fordeler ansvar for opplæring i de grunnleggende ferdighetene ut til seksjonene på Drammen vgs. Og i år ble vi enige om at realfagseksjonen og skolebiblioteket skulle samarbeide om kildebruk / kildekritikk (informasjonskompetanse).
Vi laget et opplegg rund kompetansemålet om helse og ernæring:
drøfte spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilssykdommer og soling


(opplegget er beskrevet i dette google doc: 
https://docs.google.com/document/d/1O1qHqXbx7nZVAGnW8lSWCesFcUMQfTq-azxmxE8HJJA/edit?hl=en&pli=1#)


Vi bombaderes alle sammen med helserelatert informasjon i aviser og på nettet, og vi må trenes til å tenke kritisk, og klare å analysere det som skrives.  Hvem er det som påstår dette, hva kan de om det, hvor omfattende er forskningen bak, hvem publiserer, hvem tjener penger på dette, når ble det skrevet...osv.


Vi samlet derfor kilder på nettet om mange forskjellige emner (vi samlet i diigo) http://www.diigo.com/user/sersdal/dmvsnatur?type=all

Vi har kjørt opplegget i tre klasser, og opplegget utvikler seg underveis.
Elevene skriver en wikiartikkel, forklarer naturfaglige begreper og skriver for og imot en problemstilling. I dette arbeidet kan de bruke OneNote, samskrive eller redigere direkte i wikien. De får undervisning av skolebibliotekaren om kildebruk og kritisk tenking. Og faglærer og bibliotekar veileder i de fem øktene prosjektet varer.
Det er mange ting å reflektere rundt i et slikt prosjekt.

Det er vanskelig for elevene å komme igang. Fustrasjonsfasen er preget av motstand, ulyst, og forvirring. Det er ikke sikkert at det er mulig å organisere denne fasen vekk? Jeg husker mange kvelder/ netter hvor mine egne sønner har sukket og bannet over teite oppgaver, og noen ganger har vi lykkes i å lirke dem videre. Et godt eksempel er da en av dem skulle skrive om en historisk person, og valgte Darwin. Men alt var kjedelig, alt var skrevet før. Han kunne ikke begripe at de ikke bare kunne bruke wikipediaartikkelen som allerede fantes :) Jeg hadde med noen bøker og tidsskrifter hjem, og utifra wikipediaartikkelen lagde vi et tankekart over hva Darwin hadde drevet med. Langsomt kom sønnen igang, og noen timer senere kom han fornøyd inn og meddelte at dette var spennende! Vi må skape slike situasjoner i skolen, at elevene får veiledning gjennom denne fasen. Det er et slit å komme igang.

Det er spennende å se hva det gjør med arbeidsprosessene at de samskriver! Det blir noe "klipp og lim", men de har likevel et driv sammen om å presentere stoffet i forhold til problemstillingen. Vi brukte biblioteket, og der er det romslig og gode muligheter for gruppearbeid. Og det var mange fine samtaler å være med i, eller bare lytte til. Noen grupper lærte hverandre stoffet.

De er ikke vant til å være kritiske. De er vant til å oppgi kilden (sette url-en nederst), men de er ikke vant til å sjekke hva forfatteren kan, hvem som publiserer osv. De har slett ikke tid til sånt plunder. Hvorfor skulle ikke det som står i VG være sant?

Det er morsomt å gi hverandre kommenterer. Det blir fort litt kjapt, men de jobbet intenst i den økta de holdt på med det. Og lærerens kommentarer på hver av de sju wikisidene ble lest mange ganger. Så her er det mulig å nå et bredt publikum :)
De trenger veiledning i hva som skal kommenteres. Og det er fort gjort å bli såret, og komme inn i litt kranglete diskusjoner. Men det er mye læring i det også.

Det er vanskelig å vurdere produktet. Prosessen i klassen har inneholdt så mye mer enn det som kommer fram i det de har skrevet.
Her er lenke til en av wikiene: http://dmvs1nab.wikispaces.com/

onsdag 11. august 2010

Hvilke spørsmål skal bibliotekar og rektor få for at de skal gi et godt bilde av skolebiblioteket?






En gjeng skolebibliotekarer dro på prekonferanse til IFLA 2010 i Gøteborg. The future of the school library. Det var litt lite "future" fra starten av, så vi bli litt bekymret, men da Ross Todd kom på banen fikk vi input så det holdt.
Fokus må vendes fra hvor mye brukes skolebiblioteket, hvor mange bøker lånes ut til hva tenker elevene og lærerne om kildebruk og hvordan finner de svar på det de lurer på i forbindelse med læringsarbeidet.
Tilgang til informasjon og ressurser er det ikke mangel på, elevene og lærerne har mer enn de trenger. Alle starter letingen via en søkemotor. Det finnes framdeles mye informasjon som ikke er digital, men det spørs om noen klarer å savne den delen :)
Det er aldri tilgang til informasjon som gir læring, men evnen til å forstå og bruke informasjonen sånn at det blir forståelse og kunnskap inne i elevens hode.
Ross Todd formulerer det slik: "Library as Information place" til "Library as Intellectual Agency"

Hvordan er skolebiblioteket / bibliotekaren med på å øke læringsutbyttet og læringstrykket for den enkelte elev?